Sorg tar minutter å lege når helbredelse er anvendt.
Jeg er en relasjonsstrateg som hjelper bemyndigede, mektige og visjonære ledere med å gjøre kompliserte forhold til høykvalitetsforhold på minutter, ikke måneder.
Og i dag utfordrer jeg en av de mest dypt forankrede overbevisningene om sorg: at helbredelse fra sorg tar dager, uker, måneder eller til og med år.
Det gjør det ikke.
Sorg er en mental sykdom. Og som enhver sykdom, når den ikke behandles, råtner den og henger igjen.
Problemet er at de fleste aldri faktisk anvender helbredelsen. De håper bare at sorgen til slutt vil gå over av seg selv.
Og det er derfor det tar dager, uker og måneder.
Ofte går den ikke engang over. Noen ganger blir den verre.
Men det er ingen skam i det. De fleste har aldri blitt lært hvordan de skal lege sorg. De mangler kunnskapen, treningen og positive eksempler på hvordan helbredelse faktisk kan se ut.
Ingen fortalte dem sannheten om sorg.
Og det er nettopp derfor så mange godhjertede mennesker tilbringer måneder med unødvendig lidelse.
Kuren mot sorg er enkel: et rent og kjærlig hjerte
Sorg tar minutter å lege når du lærer å se gjennom løgnene bak den.
I det øyeblikket du nærmer deg sorg med et rent og kjærlig hjerte, åpner du døren til en helt annen opplevelse.
I stedet for å mate tankene og overbevisningene som opprettholder sorg, begynner du å se dem for hva de er.
Når du oversvømmer hjertet ditt med ren kjærlighet, er det ikke plass til sorg i det.
Du trenger ikke å bruke måneder på å bære emosjonell smerte. Du trenger ikke å fortsette å gjenoppleve de samme historiene, skylde på deg selv, skylde på andre, eller vente på at tiden skal lege deg.
Du må anvende helbredelsen.
Og helbredelsen starter med kjærlighet.
Hvorfor tar sorg dager, uker og måneder?
Fordi de fleste ikke behandler den.
De unngår den, bevisst eller ubevisst. De distraherer seg selv, holder seg opptatt, undertrykker følelsene sine, eller venter bare på at smerten skal forsvinne.
Noen ganger er det frykt. Noen ganger er det uvitenhet. Noen ganger tror de genuint at lidelse er en uunngåelig del av å elske noen eller miste noe viktig.
Og det er ingen bebreidelse i det.
Når ingen har vist deg en annen vei, følger du naturlig det du har blitt lært.
Men uvitenhet trenger ikke å bli en livstidsdom.
Du kan stille spørsmål ved overbevisningene du har arvet. Du kan utfordre historiene du har gjentatt. Du kan lære å nærme deg sorg annerledes.
Du kan velge kjærlighet fremfor lidelse.
Du kan gi slipp på sorg uten å gi slipp på kjærlighet
Å lege sorg betyr ikke å glemme noen.
Det betyr ikke å late som om et forhold ikke betydde noe, at en person ikke var viktig, eller at et tap aldri skjedde.
Du kan verdsette vakre minner uten å lide over dem.
Du kan sette pris på noen uten å trenge at de er til stede.
Du kan akseptere det som skjedde uten å fortsette å straffe deg selv følelsesmessig.
Kjærlighet krever ikke lidelse.
Faktisk tror jeg at en av de største misforståelsene om sorg er ideen om at jo lenger du lider, desto mer meningsfull må kjærligheten din ha vært.
Det er rett og slett ikke sant.
Du ærer ikke noen ved å forbli i smerte.
Du ærer kjærlighet ved å la den eksistere i sin reneste form.
Hva er dine overbevisninger om sorg?
Sorg er et av de emnene der folk sjelden stiller spørsmål ved det de har blitt lært.
Vi har akseptert at helbredelse tar tid. At lidelse er uunngåelig. At måneder med følelsesmessig smerte rett og slett er en del av den menneskelige opplevelsen.
Men overbevisninger fortjener å bli stilt spørsmål ved, spesielt når de bestemmer hvor mye vi lider.
Så jeg er nysgjerrig:
Hva er dine overbevisninger om sorg?
Tror du sorg tar måneder å lege?
Tror du lidelse er nødvendig for å hedre noen du har mistet?
Har du noen gang opplevd at sorg forsvant på minutter etter at du har sett gjennom tankene og overbevisningene bak den?
Og viktigst av alt:
Hvordan fungerer dine overbevisninger om sorg for deg?
Jeg vil gjerne høre ditt perspektiv og dine personlige erfaringer.
La oss utfordre noen gamle overbevisninger, dele det vi har oppdaget, og utforske hva som blir mulig når vi nærmer oss sorg med et rent og kjærlig hjerte.